Jeg er høgskolelektor ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA Høgskolen (tidl. Mediehøgskolen Gimlekollen) i Kristiansand, og har en mastergrad innen kommunikasjon og etikk. Min arbeidserfaring omfatter både undervisning og ledelse i skoleverket, med tilsettelser i høgskole/universitet, videregående skole og folkehøgskole, samt praktisk medie- og kommunikasjonsarbeid, da særlig innen journalistikk, fotografering, trykte medier og web-kommunikasjon.

Tilbakeblikk
Jeg har fotografert siden slutten av 60-tallet da jeg kjøpte mitt første kamera for 20 kroner, og tjente mine første kroner på fotografering ved å selge leirskolebilder til klassekamerater i ungdomsskolen, den gang bilder i svart-hvitt som jeg hadde fremkalt og kopiert selv fra 135-film eksponert i et Agfa Silette I. Dette Agfa-kameraet var det første jeg hadde som var utstyrt med mulighet for å velge blenderverdi og lukkertid, og det kan vel dermed sies at det må ta en god del av æren for at jeg ble kjent med fotokunsten. Senere ble det kjøp av speilrefleks, et Praktica LTL med et par objektiver, for konfirmasjonspengene. Etter dette ble det flere analoge speilrefleks før jeg gikk til anskaffelse av min første digitale speilrefleks i 2004, en Canon EOS 300D. Senere fulgte 20D, 5D, og så langt en 5D mk3. Mørkeromsutstyret solgte jeg for en god del år siden, og i dag arbeider jeg kun digitalt.

Faglig tilnærming
Det grunnleggende innen fotografering og mørkeromsarbeid lærte jeg av min far som var en ivrig hobbyfotograf. I hovedsak er jeg selvlært som fotograf, utenom kurs i studiofotografering, og workshop med fotograf Morten Krogvold. Digital fotografering har jeg tatt meg fram i selv, med diverse nettsteder for bildene mine siden slutten av 90-tallet. De første ble snekret på PC hjemme, og overført til ekstern web-server via FTP. Publiseringsverktøy som WordPress, Wix eller Squarespace hadde ingen enda hørt om. Jeg har undervist i foto i nesten alle år siden jeg begynte som lærer, på folkehøgskole, i videregående skole og på høgskole/universitet, og har alltid måttet holde meg oppdatert i faget.

Fotografisk ethos
Hvem er jeg som fotograf? Den som søker seg gjennom galleriene på nettstedet mitt i dag, for ikke å si min Instragram-konto, vil neppe finne en tydelig bildestil. Jeg tar bilder av litt av hvert, og bildene er mer eller mindre dokumentariske i formen. Mange fotografer gir andre et råd om å finne sin egen stil. Jeg har mer tro på en bredere tilnærming og at man prøver seg på forskjellige motiver og situasjoner. En viss stil får i tilfelle heller komme etter hvert. Som mine gallerier viser blir det mest natur og landskap for min del. Det kommer vel av at jeg trives godt ute i skog og mark, og at fotograferingen har stor betydning for meg som avkobling.

Særlig to ønsker med bildene
Jeg har særlig to ønsker med bildene mine, for det første å ta naturen med meg hjem så uberørt av kameraet som mulig for senere å kunne gjenoppleve, og for det andre å kunne presentere natur og landskap på en slik måte at også andre kan få en opplevelse av å være der.

Kunst og abstrakt
Jeg synes at det å ta «kunstbilder» og «abstrakte» bilder er mest spennende og utfordrende når de samtidig kan sies å være dokumentariske. Gode, kunstneriske bilder er etter mitt skjønn enten dokumentariske i sitt vesen, eller så må de skille seg ut fra det dokumentariske på helt andre måter enn at man bare kjører opp fargemetning, kontrast osv. Hvor ligger kunsten i det?

Med andre ord, bildene som finnes i mine gallerier er som regel dokumentariske. Ingen av bildene er arrangert. Det er mer spennende å fange de virkelige øyeblikkene, i det virkelige lyset. Dermed bruker jeg sjelden polarisasjonsfilter. Ved ekstremt toneomfang i motivet velger jeg som regel å lage et HDR-bilde (High Dynamic Range) basert på flere eksponeringer fra samme situasjon, slik at det er mulig å få med detaljer i både dype skygger og ekstremt lyse deler av motivet.