Jeg er høgskolelektor ved avdeling for journalistikk, medier og kommunikasjon ved NLA Høgskolen (tidl. Mediehøgskolen Gimlekollen) i Kristiansand, med en arbeidserfaring som omfatter både undervisning og ledelse i skoleverket, med tilsettelser i høgskole/universitet, videregående skole og folkehøgskole, samt praktisk medie- og kommunikasjonsarbeid, da særlig innen journalistikk, fotografering, trykte medier og web-kommunikasjon.
Fotografisk ethos
Hvem er jeg som fotograf? Den som søker seg gjennom galleriene på nettstedet mitt i dag, for ikke å si min Instragram-konto, vil neppe finne en tydelig bildestil. Jeg tar bilder av litt av hvert, og bildene er mer eller mindre dokumentariske i formen. Mange fotografer gir andre et råd om å finne sin egen stil. Jeg har mer tro på en bredere tilnærming og at man prøver seg på forskjellige motiver og situasjoner. En viss stil får i tilfelle heller komme etter hvert. Som mine gallerier viser blir det mest natur og landskap for min del. Det kommer vel av at jeg trives godt ute i skog og mark, og at fotograferingen har stor betydning for meg som avkobling.
Særlig to ønsker med bildene
Jeg har særlig to ønsker med bildene mine, for det første å ta naturen med meg hjem så uberørt av kameraet som mulig for senere å kunne gjenoppleve, og for det andre å kunne presentere natur og landskap på en slik måte at også andre kan få en opplevelse av å være der.
– De gangene lyset i mine bilder er ekstra spesielt,
så var det ekstra spesielt
da jeg tok dem. Det er
ikke noe jeg har fikset i PhotoShop.
Dette betyr at jeg som regel følger prinsippet om at bildene skal være dokumentariske. De som ser på bildene skal i størst mulig grad se det jeg selv så. Dermed utsetter jeg ikke bildene mine for omfattende etterarbeid i det digitale mørkerommet (Lightroom/PhotoShop), slik mange fotografer gjør i dag, med sluttresultat som viser en helt annen stemning enn den opprinnelige. Jeg sminker ikke bildene mine i redigeringen for å skape min stil, eller for å få flest mulig «likes» på Instagram. De gangene lyset i mine bilder er spesielt, så var det spesielt da jeg tok dem. Det er ikke noe jeg har fikset i PhotoShop.
Kunst og abstrakt
Jeg synes at det å ta «kunstbilder» og «abstrakte» bilder er mest spennende og utfordrende når de samtidig kan sies å være dokumentariske. Gode, kunstneriske bilder er etter mitt skjønn enten dokumentariske i sitt vesen, eller så må de skille seg ut fra det dokumentariske på helt andre måter enn at man bare kjører opp fargemetning, kontrast osv. Hvor ligger kunsten i det?
Med andre ord, bildene som finnes i mine gallerier er som regel dokumentariske. Ingen av bildene er arrangert. Det er mer spennende å fange de virkelige øyeblikkene, i det virkelige lyset. Dermed bruker jeg sjelden polarisasjonsfilter. Ved ekstremt toneomfang i motivet velger jeg som regel å lage et HDR-bilde (High Dynamic Range) basert på flere eksponeringer fra samme situasjon, slik at det er mulig å få med detaljer i både dype skygger og ekstremt lyse deler av motivet.
Egil Sæbø 