Brennvidde

Forstå dybdeskarphet i praksis

Fototeknikk

Dybdeskarphet er et begrep som betegner rekkevidden av det området som oppfattes som skarpt i et bilde, langs fotograferingsaksen, og det snakkes gjerne om stor og liten dybdeskarphet. Når man stiller skarpt på et bestemt punkt i motivet, kan også noe av motivet som er nærmere eller lenger vekk fra fotografen oppfattes som skarpt. Det er ulike faktorer som bestemmer hvor langt dette «skarpe» området strekker seg fremover og bakover fra fokuspunktet. I praksis er det tre valg som avgjør hvor stor dybdeskarphet du får i bildet.

1. Blenderverdien.
Her kan brukes følgende regel: Større blenderverdi gir større dybdeskarphet. Jeg velger å basere regelen på blenderverdien, og ikke blenderåpningen, for det er gjerne blenderverdien du ser på displayet på kameraet og må forholde deg til under fotograferingen. Altså, jo større blenderverdi, jo større dybdeskarphet. (Dersom du forholder deg til blenderåpningen, må du tenke motsatt siden for eksempel blender f/16 har mindre åpning enn blender f/8, men gir større dybdeskarphet.)

2. Brennvidden.
Brennvidden oppgis i antall mm på objektivet. Noen objektiver har fast brennvidde, mens du på et zoom-objektiv kan justere den. Zoomer du inn, blir brennvidden lengere. Bildevinkelen blir smalere, og du får med mindre og mindre i bildet samtidig som motivet forstørres. Når du zoomer inn, blir dybdeskarpheten mindre.
Zoomer du ut, derimot, blir bildevinkelen større, og dybdeskarpheten større. Skal vi beholde større – større tenkningen, kan vi formulere følgende regel: Større bildevinkel gir større dybdeskarphet.

3. Fokuseringsavstanden.
Her er regelen ganske enkel: Jo større avstanden er til det du stiller skarpt på, jo større blir dybdeskarpheten. Dette betyr også at dybdeskarpheten vil strekkes seg lenger bakover fra fokuspunktet enn framover mot fotografen. De tre reglene og samspillet mellom dem kan illustreres med denne figuren:

Sagt på en annen måte: Ønsker du veldig stor dybdeskarphet kan du zoome ut og samtidig bruke stor blenderverdi. Når du gjør dette vil selve fokuseringsavstanden bety relativt lite. Ønsker du liten dybdeskarphet, må du zoome inn og bruke liten blenderverdi. Samtidig kan det lønne seg å gå nærmere det du skal stille skarpt på.

4. Brennvidde, fokuseringsavstand og uendelig dybdeskarphet
Dersom du velger et utsnitt der nærmeste objekt er tilstrekkelig langt unna, kan du oppnå at alt er skarpt fra nærmeste objekt til uendelig, uansett hvilken blenderverdi du bruker og hva du fokuserer på. Tommelfingerregelen er at nærmeste objekt ikke må være nærmere fotografen enn det antall meter som tilsvarer brennvidden. Bruker du en brennvidde på 20 mm, og nærmeste objekt er 20 meter unna, vil alt i bildet blir skarpt, uansett hva du fokuserer på og hvilken blenderverdi du bruker. Derfor er det for eksempel ikke nødvendig å bruke blender 11, et typisk valg for landskapsfotografer, dersom du bruker lang brennvidde for å fange inn deler av et landskap langt borte. Velg da heller den blenderverdien som utnytter opptikken på best mulig måte med tanke på skarphet. Dette vil normalt vært f/5,6 eller f/8 for objektiver beregnet på fullformat- eller APS-C-sensorer.

Sensorens betydning
Når dette er sagt, er det ikke alltid like enkelt å få ønsket resultat i praksis. Siden brennvidden spiller såpass stor rolle, vil dette gi utslag ut fra hvor stor sensor du har i kameraet ditt. Det er slik at jo mindre sensoren er, jo kortere må brennvidde være. Når kortere brennvidde betyr videre bildevinkel og større dybdeskarphet, betyr dette at det er vanskeligere å oppnå liten dybdeskarphet med et kompaktkamera, eller et mobilkamera, enn det f.eks. er med et speilreflekskamera.

Når alt kommer til alt er det faktisk lettere å oppnå tilfredsstillende stor dybdeskarphet med et speilreflekskamera gjennom bruk av stor blenderverdi og vidvinkel, enn det er å oppnå tilfredsstillende liten dybdeskarphet med et mobil- eller kompaktkamera. Dette er noe av grunnen til at enkelte mobiler i dag lages med flere objektiver slik at de kan beregne dybden i et motiv og simulere uskarphet i områder som ligger et stykke bort fra fokuspunktet.

Kort oppsummert:

  • Større blenderverdi gir større dybdeskarphet.
  • Større bildevinkel gir større dybdeskarphet.
  • Større fokuseringsavstand gir større dybdeskarphet.
  • Fokuseringsavstand lengere enn brennvidden gir full og uendelig dybdeskarphet.

Størst mulig dybdeskarphet

Fototeknikk, Fototeori

Særlig naturfotografer ønsker stor dybdeskarphet i en del landskapsbilder, og noen lurer på hva de må gjøre for å få bilder med skarphet som for eksempel strekker seg fra blomster i svært nær forgrunn til fjell i bakgrunnen.

Det er flere faktorer som avgjør dybdeskarpheten, altså det området innover i bildet vi opplever som akseptabelt skarpt:

  • Blenderen. Mindre blenderåpning, dvs. større blenderverdi (f-verdi) gir større dybdeskarphet.
  • Brennvidden (hvor mye vi zoomer ut/inn). Kortere brennvidde (zoom ut) gir større bildevinkel og større dybdeskarphet.
  • Avstanden til punktet vi fokuserer på. Større avstand gir større dybdeskarphet.

Særlig det siste punktet må kommenteres videre. Selv om dette stemmer i og for seg, er det nemlig ikke alltid slik at du får størst dybdeskarphet ved å fokusere på det som er lengst vekk. Det stemmer godt hvis du skal ta bilder av månen som stiger opp bak noen fjell i det fjerne. Enten du fokuserer på fjellene eller månen vil dybdeskarpheten uansett strekke seg helt fra fjellene (jorden) til månen.

Men forholdet blir noe annerledes dersom du ønsker størst mulig dybdeskarphet i et landskapsbilde, der både svært nær forgrunn og en bakgrunn uendelig lang borte ønskes skarp. Da vil profesjonelle og dyktige amatører forholde seg til hyperfokalavstanden. Dette er det nærmeste punktet som ser skarpt ut når objektivet er innstilt på uendelig, og er nedblendet. At objektivet er nedblendet betyr at den aktuelle blenderåpningen er fysisk aktivert i objektivet. På moderne kameraer blir lyset for en gitt blenderverdi beregnet matematisk ut fra lyset som kommer inn med største blenderåpning innstilt. Derfor ser vi normalt aldri gjennom et nedblendet objektiv. Den valgte blenderåpningen (innsnevringen av åpningen) blir aktivert bare akkurat idet bildet blir tatt, så for å kunne se den aktuelle dybdeskarpheten må den innstilte blenderåpningen aktiveres (snevres inn) manuelt uten at det tas bilde. Det gjøres med en spesiell knapp/funksjon på kameraet.

Dersom det ikke er slik «dybdeskarphetsknapp» på ditt kamera, kan du bruke tabell som viser dybdeskarpheten i meter/fot for ulike blenderverdier ved ulike brennvidder. Videre er det mange objektiver som har dybdeskarphetsskala ved siden av avstandsindikatoren, men dette mangler gjerne på nyere objektiver.

Når hyperfokalavstanden er funnet (altså det nærmeste punktet som virker skarpt når objektivet er innstilt på uendelig og er nedblendet), flytter man fokus til nettopp dette punktet. Da vil dybdeskarpheten strekke seg fra midt mellom fotografen og hyperfokalavstanden og til uendelig. I praksis betyr dette at man fokuserer på noe som ligger litt lenger unna enn det nærmeste man vil ha skarpt.

Hyperfokalavstanden vil være forskjellig for ulike kombinasjoner av blenderverdier og brennvidder. Tar vi utgangspunkt i folke-speilreflekskameraer (APS-C-sensor) vil bilder med ekstremt stor dybdeskarphet gjerne være tatt med brennvidder ned mot 10 mm, og med blenderverdier fra f/11 og oppover (høyere verdi), og da selvfølgelig med bruk av hyperfokalavstands-prinsippet (se illustrasjon nedenfor).

Merk ang. punkt 2: Vurderingen gjøres med nedblendet objektiv f.eks. ved bruk av dybdeskarphetsknapp på kameraet.

Fotografering gjennom nettinggjerde

Fotografering, Fototeknikk

Sist sommer fikk jeg muligheten til å besøke Orsa Björnpark i Dalarna i Sverige. Det kan være en utfordring å ta bilder av dyrene i mange av innhegningene i denne dyreparken siden det er få steder man får fri sikt til dyrene, i alle fall på relativt nært hold. Dermed er man begrenset til å ta bilder gjennom vinduer med den forringelse av kvalitet det medfører, eller man må rett og slett ta bilder gjennom nettinggjerdene.

For den som er vant til dyreparken i Kristiansand, som har mange steder med fri sikt til dyrene, og dessuten gjerder med relativt store firkantede ruter, byr Orsa Björnpark på en ekstra utfordring med sine nettinggjerder av den vanlige typen med små skråstilte ruter. Men også dyreparken i Kristiansand kan by på utfordringer, som for løvebildet på toppen som er tatt gjennom et temmelig finmasket gjerde, noe man ser spor av i mønstrene på vegetasjonen i bakgrunnen.

Fotografi av isbjørn tatt gjennom nettinggjerde i Orsa Björnpark. Selv om gjerdet er godt ute av fokus dekker det fortsatt over deler av bildet. Dette kan skimtes som felt med svakere farge og kontrast, og dårligere skarphet. Pass på at slike felt ikke dekker over sentrale deler av bildet, men dette kan være krevende å følge med på i farten.

Kort avstand til gjerdet
Skal man få brukbare bilder gjennom slike gjerder må flere krav oppfylles.
For det første må det være kort avstand til gjerdet slik at man får holdt fronten på objektivet så nært gjerdet som mulig.

Lang brennvidde
For det andre må man bruke relativt lang brennvidde, altså «zoome inn» som det populært kalles. Dette kommer gjerne av seg selv da dyrene ofte er et stykke unna, og jo mer man forlenger brennvidden, jo bedre for å få gjerdet mindre synlig i bildet.

Liten blenderverdi
For det tredje må man bruke liten blenderverdi (f-verdi) fordi det gir liten dybdeskarphet. Når man da fokuserer på dyret vil gjerdet komme godt ut av fokus. Dersom du har typisk amatør-optikk, vil dette i praksis si at du bør velge den minste blenderverdien som er mulig på objektivet. For brennvidder på omkring 300 mm vil dette gjerne være i området f/5.6 – f/6.3.

Høyere ISO-verdi?
En fordel med liten blenderverdi er at det slippes inn relativt mye lys og du kan bruke forholdsvis kort lukkertid. Det gir større mulighet for å få skarpe bilder i forhold til kamerarystelse eller at dyrene beveger seg. Får du ikke skarpe bilder kan du forsøke å stille kameraet på en høyere ISO-verdi, noe som gir mulighet til å bruke enda kortere lukkertid. Men merk at gradvis høyere ISO-verdi gir gradvis dårligere bildekvalitet. Bildekvaliteten ved en gitt ISO-verdi varierer både med kameramerke og innenfor kameramodellene til et gitt merke.