Forstå dybdeskarphet i praksis

Fototeknikk

Dybdeskarphet er et begrep som betegner rekkevidden av det området som oppfattes som skarpt i et bilde, langs fotograferingsaksen, og det snakkes gjerne om stor og liten dybdeskarphet. Når man stiller skarpt på et bestemt punkt i motivet, kan også noe av motivet som er nærmere eller lenger vekk fra fotografen oppfattes som skarpt. Det er ulike faktorer som bestemmer hvor langt dette «skarpe» området strekker seg fremover og bakover fra fokuspunktet. I praksis er det tre valg som avgjør hvor stor dybdeskarphet du får i bildet.

1. Blenderverdien.
Her kan brukes følgende regel: Større blenderverdi gir større dybdeskarphet. Jeg velger å basere regelen på blenderverdien, og ikke blenderåpningen, for det er gjerne blenderverdien du ser på displayet på kameraet og må forholde deg til under fotograferingen. Altså, jo større blenderverdi, jo større dybdeskarphet. (Dersom du forholder deg til blenderåpningen, må du tenke motsatt siden for eksempel blender f/16 har mindre åpning enn blender f/8, men gir større dybdeskarphet.)

2. Brennvidden.
Brennvidden oppgis i antall mm på objektivet. Noen objektiver har fast brennvidde, mens du på et zoom-objektiv kan justere den. Zoomer du inn, blir brennvidden lengere. Bildevinkelen blir smalere, og du får med mindre og mindre i bildet samtidig som motivet forstørres. Når du zoomer inn, blir dybdeskarpheten mindre.
Zoomer du ut, derimot, blir bildevinkelen større, og dybdeskarpheten større. Skal vi beholde større – større tenkningen, kan vi formulere følgende regel: Større bildevinkel gir større dybdeskarphet.

3. Fokuseringsavstanden.
Her er regelen ganske enkel: Jo større avstanden er til det du stiller skarpt på, jo større blir dybdeskarpheten. Dette betyr også at dybdeskarpheten vil strekkes seg lenger bakover fra fokuspunktet enn framover mot fotografen. De tre reglene og samspillet mellom dem kan illustreres med denne figuren:

Sagt på en annen måte: Ønsker du veldig stor dybdeskarphet kan du zoome ut og samtidig bruke stor blenderverdi. Når du gjør dette vil selve fokuseringsavstanden bety relativt lite. Ønsker du liten dybdeskarphet, må du zoome inn og bruke liten blenderverdi. Samtidig kan det lønne seg å gå nærmere det du skal stille skarpt på.

4. Brennvidde, fokuseringsavstand og uendelig dybdeskarphet
Dersom du velger et utsnitt der nærmeste objekt er tilstrekkelig langt unna, kan du oppnå at alt er skarpt fra nærmeste objekt til uendelig, uansett hvilken blenderverdi du bruker og hva du fokuserer på. Tommelfingerregelen er at nærmeste objekt ikke må være nærmere fotografen enn det antall meter som tilsvarer brennvidden. Bruker du en brennvidde på 20 mm, og nærmeste objekt er 20 meter unna, vil alt i bildet blir skarpt, uansett hva du fokuserer på og hvilken blenderverdi du bruker. Derfor er det for eksempel ikke nødvendig å bruke blender 11, et typisk valg for landskapsfotografer, dersom du bruker lang brennvidde for å fange inn deler av et landskap langt borte. Velg da heller den blenderverdien som utnytter opptikken på best mulig måte med tanke på skarphet. Dette vil normalt vært f/5,6 eller f/8 for objektiver beregnet på fullformat- eller APS-C-sensorer.

Sensorens betydning
Når dette er sagt, er det ikke alltid like enkelt å få ønsket resultat i praksis. Siden brennvidden spiller såpass stor rolle, vil dette gi utslag ut fra hvor stor sensor du har i kameraet ditt. Det er slik at jo mindre sensoren er, jo kortere må brennvidde være. Når kortere brennvidde betyr videre bildevinkel og større dybdeskarphet, betyr dette at det er vanskeligere å oppnå liten dybdeskarphet med et kompaktkamera, eller et mobilkamera, enn det f.eks. er med et speilreflekskamera.

Når alt kommer til alt er det faktisk lettere å oppnå tilfredsstillende stor dybdeskarphet med et speilreflekskamera gjennom bruk av stor blenderverdi og vidvinkel, enn det er å oppnå tilfredsstillende liten dybdeskarphet med et mobil- eller kompaktkamera. Dette er noe av grunnen til at enkelte mobiler i dag lages med flere objektiver slik at de kan beregne dybden i et motiv og simulere uskarphet i områder som ligger et stykke bort fra fokuspunktet.

Kort oppsummert:

  • Større blenderverdi gir større dybdeskarphet.
  • Større bildevinkel gir større dybdeskarphet.
  • Større fokuseringsavstand gir større dybdeskarphet.
  • Fokuseringsavstand lengere enn brennvidden gir full og uendelig dybdeskarphet.

Størst mulig dybdeskarphet

Fototeknikk, Fototeori

Særlig naturfotografer ønsker stor dybdeskarphet i en del landskapsbilder, og noen lurer på hva de må gjøre for å få bilder med skarphet som for eksempel strekker seg fra blomster i svært nær forgrunn til fjell i bakgrunnen.

Det er flere faktorer som avgjør dybdeskarpheten, altså det området innover i bildet vi opplever som akseptabelt skarpt:

  • Blenderen. Mindre blenderåpning, dvs. større blenderverdi (f-verdi) gir større dybdeskarphet.
  • Brennvidden (hvor mye vi zoomer ut/inn). Kortere brennvidde (zoom ut) gir større bildevinkel og større dybdeskarphet.
  • Avstanden til punktet vi fokuserer på. Større avstand gir større dybdeskarphet.

Særlig det siste punktet må kommenteres videre. Selv om dette stemmer i og for seg, er det nemlig ikke alltid slik at du får størst dybdeskarphet ved å fokusere på det som er lengst vekk. Det stemmer godt hvis du skal ta bilder av månen som stiger opp bak noen fjell i det fjerne. Enten du fokuserer på fjellene eller månen vil dybdeskarpheten uansett strekke seg helt fra fjellene (jorden) til månen.

Men forholdet blir noe annerledes dersom du ønsker størst mulig dybdeskarphet i et landskapsbilde, der både svært nær forgrunn og en bakgrunn uendelig lang borte ønskes skarp. Da vil profesjonelle og dyktige amatører forholde seg til hyperfokalavstanden. Dette er det nærmeste punktet som ser skarpt ut når objektivet er innstilt på uendelig, og er nedblendet. At objektivet er nedblendet betyr at den aktuelle blenderåpningen er fysisk aktivert i objektivet. På moderne kameraer blir lyset for en gitt blenderverdi beregnet matematisk ut fra lyset som kommer inn med største blenderåpning innstilt. Derfor ser vi normalt aldri gjennom et nedblendet objektiv. Den valgte blenderåpningen (innsnevringen av åpningen) blir aktivert bare akkurat idet bildet blir tatt, så for å kunne se den aktuelle dybdeskarpheten må den innstilte blenderåpningen aktiveres (snevres inn) manuelt uten at det tas bilde. Det gjøres med en spesiell knapp/funksjon på kameraet.

Dersom det ikke er slik «dybdeskarphetsknapp» på ditt kamera, kan du bruke tabell som viser dybdeskarpheten i meter/fot for ulike blenderverdier ved ulike brennvidder. Videre er det mange objektiver som har dybdeskarphetsskala ved siden av avstandsindikatoren, men dette mangler gjerne på nyere objektiver.

Når hyperfokalavstanden er funnet (altså det nærmeste punktet som virker skarpt når objektivet er innstilt på uendelig og er nedblendet), flytter man fokus til nettopp dette punktet. Da vil dybdeskarpheten strekke seg fra midt mellom fotografen og hyperfokalavstanden og til uendelig. I praksis betyr dette at man fokuserer på noe som ligger litt lenger unna enn det nærmeste man vil ha skarpt.

Hyperfokalavstanden vil være forskjellig for ulike kombinasjoner av blenderverdier og brennvidder. Tar vi utgangspunkt i folke-speilreflekskameraer (APS-C-sensor) vil bilder med ekstremt stor dybdeskarphet gjerne være tatt med brennvidder ned mot 10 mm, og med blenderverdier fra f/11 og oppover (høyere verdi), og da selvfølgelig med bruk av hyperfokalavstands-prinsippet (se illustrasjon nedenfor).

Merk ang. punkt 2: Vurderingen gjøres med nedblendet objektiv f.eks. ved bruk av dybdeskarphetsknapp på kameraet.

Større muligheter med ultravidvinkel

Fotografering, Fototeknikk

De bildene jeg har fått mest skryt av har jeg tatt med såkalt ultravidvinkel. Livet som fotograf ble forandret den dagen jeg gikk til innkjøp av objektivet Canon EF 17-40 f/4L for bruk på min fullformat EOS 5D.

Canon EOS 5D, 17mm, f/16, 1/30 sek.

Noen ganger tenker jeg det er nesten umulig å ta dårlige bilder med den, og føler at den gir meg mye gratis, men så enkelt er det kanskje ikke. Uansett utvides komposisjonsmulighetene når bildevinkelen blir større, og de optiske egenskapene gir et «drag» i bildene som kan forsterke en allerede god linjeføring.

17 mm brennvidde tilsvarer omkring 10 mm på de typiske digitale speilrefleksene som vi finner på markedet for amatørfotografer. Så dersom du går rundt med en standardzoom på 18-50 mm eller noe i den dur og ønsker å få mer ut av motivene, kan det være verd å investere i en ultravidvinkel-zoom som begynner på 10 mm eller der omkring.

Med røtter i Romsdal og bosted på Sørlandet blir det en del kjøreturer gjennom landet, og noen ganger legger jeg turen om Telemark. Jeg setter større pris på å oppleve enn å komme raskt fram. Dessuten går det ikke så mye langsommere i seg selv, men tiden tikker raskt av gårde når det legges inn fotostopp, f.eks. ved Heddal stavkirke ikke langt fra Notodden.

Det kan være krevende å ta gode bilder av bygg som Heddal stavkirke, og utfordringene blir ikke mindre med ultravidvinkel. Man kan gå nærmere for å rydde bort forgrunn, men blir man stående for nær og sikte for mye oppover, vil bygg og trær fort helle innover mot den vertikale midtaksen i bildet. Slik helling kan bli så kraftig at det ødelegger bildet, hvis man ikke ønsker å gjøre noe spesielt ut av effekten.

Uten spesialobjektiv er det bare én måte å unngå slik helling på fullt og helt, og det er å sikte parallelt med bakken, men da får man selvsagt ikke med toppen av kirken uten å gå et stykke unna. Dette kan være bra for perspektivet og gjengivelsen av bygget, men nå har det brått sneket seg inn mye forgrunn.

Canon EOS 5D, 17mm, f/16, 1/60 sek.

Da gjelder det å være oppfinnsom og utforske omgivelsene. Finnes det forgrunn som kan tilføre bildet noe, gjerne både rent visuelt og informativt? I det første bildet har jeg inkludert deler av porten til kirkegården og bruker dette som ramme for bildet. Samtidig leder muren øyet vårt innover i bildet mot kirken. Takket være bruk av ultravidvinkelen får vi stor dybdevirkning i bildet fordi vinkelen mellom linjene i muren blir større og de synes å peke mer mot et samlende punkt i det fjerne. Det at vi også i stor grad ser ned på forgrunnen, og at denne er forholdvis stor i forhold til bakgrunnen, forsterker dybdevirkningen ytterligere. Alt dette hører med i gavepakken fra ultravidvinkelen når det gjelder komposisjon. Og om ikke det var nok så bidrar den korte brennvidden videre til at vi får større dybdeskarphet i bildene. I det nevnte bildet strekker skarphetsområdet seg fra fremre del av muren og til uendelig. Denne effekten er forsterket ved at jeg har brukt en høy blenderverdi (større blenderverdi gir større dybdeskarphet).

Med steintrauet har jeg funnet et annet motiv ved kirken som kan gjøres ved å sikte omtrent parallelt med bakken. Dette gjør at både kirken, og ikke minst tréet peker rett oppover. Det vil være vanskelig å fange et slikt motiv uten ultravidvinkel. For det første krever det at jeg står nesten oppi steintrauet, og da er avstanden til kirken gitt. Dermed må jeg ha en kraftig vidvinkel for å få med hele bygget. Samtidig må jeg sitte nært vannflaten for å få en større flate å speile omgivelsene i, og slik få med mer av kirken i speilbildet. Også dette løser seg på grunn av den store bildevinkelen.

Canon EOS 5D, 19mm, f/11, 1/90 sek.

Skulle man være nødt til å sikte oppover (eller nedover) for å få den rette komposisjonen kan man dempe effekten av hellende linjer ved å plassere hovedmotivet inn mot den vertikale midtaksen i bildet. Hellingen minker gradvis innover mot midten av bildet, og midt på aksen vil en vertikal linje alltid være helt loddrett.

I det tredje bildet bruker jeg denne teknikken. Samtidig har jeg gått opp på muren rundt kirkegården og fått et høyere punkt å sikte ifra. Dette gjør at jeg slipper å sikte like mye på skrå oppover som hvis jeg hadde stått på bakken. I forgrunnen danner gravsteinene og benken en form som gjenspeiler formen på kirken, noe som etter mitt skjønn danner en spennende komposisjon. Det høye utsiktspunktet gir meg mulighet til å forsterke denne effekten, og uten ultravidvinkelen ville det ikke være mulig å fange akkurat dette motivet. Jeg kunne ikke stått på noe annet sted, og den korte brennvidden gir mulighet for å få med det hele.

En ultravidvinkel gir helt klart større muligheter. Men som vi ser følger det også med noen utfordringer. Lærer du å takle utfordringene, og bruke objektivets egenskaper kreativt, tør jeg nesten påstå at du vil oppleve et løft både i entusiasmen og i bildesamlingen din dersom du skaffer deg en ultravidvinkel.

Fotografering gjennom nettinggjerde

Fotografering, Fototeknikk

Sist sommer fikk jeg muligheten til å besøke Orsa Björnpark i Dalarna i Sverige. Det kan være en utfordring å ta bilder av dyrene i mange av innhegningene i denne dyreparken siden det er få steder man får fri sikt til dyrene, i alle fall på relativt nært hold. Dermed er man begrenset til å ta bilder gjennom vinduer med den forringelse av kvalitet det medfører, eller man må rett og slett ta bilder gjennom nettinggjerdene.

For den som er vant til dyreparken i Kristiansand, som har mange steder med fri sikt til dyrene, og dessuten gjerder med relativt store firkantede ruter, byr Orsa Björnpark på en ekstra utfordring med sine nettinggjerder av den vanlige typen med små skråstilte ruter. Men også dyreparken i Kristiansand kan by på utfordringer, som for løvebildet på toppen som er tatt gjennom et temmelig finmasket gjerde, noe man ser spor av i mønstrene på vegetasjonen i bakgrunnen.

Fotografi av isbjørn tatt gjennom nettinggjerde i Orsa Björnpark. Selv om gjerdet er godt ute av fokus dekker det fortsatt over deler av bildet. Dette kan skimtes som felt med svakere farge og kontrast, og dårligere skarphet. Pass på at slike felt ikke dekker over sentrale deler av bildet, men dette kan være krevende å følge med på i farten.

Kort avstand til gjerdet
Skal man få brukbare bilder gjennom slike gjerder må flere krav oppfylles.
For det første må det være kort avstand til gjerdet slik at man får holdt fronten på objektivet så nært gjerdet som mulig.

Lang brennvidde
For det andre må man bruke relativt lang brennvidde, altså «zoome inn» som det populært kalles. Dette kommer gjerne av seg selv da dyrene ofte er et stykke unna, og jo mer man forlenger brennvidden, jo bedre for å få gjerdet mindre synlig i bildet.

Liten blenderverdi
For det tredje må man bruke liten blenderverdi (f-verdi) fordi det gir liten dybdeskarphet. Når man da fokuserer på dyret vil gjerdet komme godt ut av fokus. Dersom du har typisk amatør-optikk, vil dette i praksis si at du bør velge den minste blenderverdien som er mulig på objektivet. For brennvidder på omkring 300 mm vil dette gjerne være i området f/5.6 – f/6.3.

Høyere ISO-verdi?
En fordel med liten blenderverdi er at det slippes inn relativt mye lys og du kan bruke forholdsvis kort lukkertid. Det gir større mulighet for å få skarpe bilder i forhold til kamerarystelse eller at dyrene beveger seg. Får du ikke skarpe bilder kan du forsøke å stille kameraet på en høyere ISO-verdi, noe som gir mulighet til å bruke enda kortere lukkertid. Men merk at gradvis høyere ISO-verdi gir gradvis dårligere bildekvalitet. Bildekvaliteten ved en gitt ISO-verdi varierer både med kameramerke og innenfor kameramodellene til et gitt merke.